Stemmer fra Syria

Nawaf: – Krig betyr at folk blir drept

Nawaf (10) måtte flykte fra krigen i Syria i 2012, sammen med familien sin. Da var han bare fire måneder gammel.

Han har vært flyktning hele livet, og selv om han aldri har opplevd krig selv, vet han hva den gjør med folk.

– Krig betyr at folk blir drept, de blir skremt og de blir tvunget til å forlate hjemmene sine. Jeg vil gjerne bo i Syria, fordi foreldrene mine alltid forteller meg om hjemlandet vårt og hvor vakkert det var der før krigen, sier Nawaf.

Muhammed*: – Vi trodde aldri det kom til å bli krig

Muhammed* (67) måtte flykte til Irak i 2013, da kampene i Syria ble hardere. Han søkte tilflukt i Domiz flyktningleir i Dohuk.

– Vi kom hit for å søke tilflukt fra krigen i Syria. Huset mitt i landsbyen vår, Qamishli, er veldig gammelt. Før krisen i Syria var livet godt, og vi fikk tak i stort sett alt vi trengte, sier han.

– Da krigen startet, rammet den alle aspekter ved livet. Vi endte opp hjemløse, utrygge og jeg mistet jobben. Jeg hadde ikke noe annet valgt enn å flykte, og vi endte opp i den kurdiske delen av Irak.

– Vi trodde aldri det kom til å bli krig i Syria. Og selv når det skjedde, trodde jeg alt vil bli normalt igjen i løpet av en måned eller to. Jeg håpet i det lengste på å kunne dra tilbake til Damaskus, men det er så lenge siden nå.

– Å være på et sted som ikke er hjemlandet ditt, er vanskelig. Jeg vil gjerne tilbake og bo i Syria igjen, men bare når forholdene tillater det, sier Muhammed.

Noor og Feryal: – Jeg håper jeg kan fullføre utdannelsen min

Feryal (50) og datteren Noor (12) måtte flykte til Irak i oktober 2019, etter Tyrkias militæroperasjon i det nord-østlige Syria. Nå bor de i Bardarash-leiren i Irak, borte fra stridighetene i Syria.

– Det er vanskelig å bo i disse teltene, spesielt om sommeren når det er mye slanger, skorpioner og andre insekter. Men når det kommer til stykket, er livet her bedre. Her er vi i det minste trygge, sier Feryal.

– Jeg er bekymret for datteren min. Hun er alt jeg har nå. Noor er en smart, ung jente som elsker å gå på skolen. Jeg vil så gjerne sende henne til Europa, for å gi henne en mulighet for et bedre liv. Om hun kun får mulighet til å reise alene, vil jeg ikke nøle med å sende henne av gårde.

For Noor er familie og skole de to viktigste tingene i livet.

– Før krigen var livet i Syria veldig bra. Det jeg likte best var skolen. Jeg var alltid best i klassen, og fikk toppkarakterer. Nå håper jeg bare at jeg kan fullføre utdannelsen min, og at familien er trygg. De betyr alt for meg – man kan ikke leve uten foreldrene sine, sier Noor.

Flyktninghjelpen bistår syrere i Jordan, Libanon og Irak, så vel som inne i Syria. Støtt vårt arbeid i dag.

Dahri: – Livet vårt har blitt et helvete

– I en alder av 70 år skulle jeg ønske jeg kunne leve i fred, uten bekymringer, sier Dahri. Han er syrisk flyktning og bor i en leir nær Raqqa, sammen med kone og tre barn.

– Som ung jobbet jeg hardt for å sikre meg et anstendig liv når jeg ble pensjonist. Dessverre gikk det ikke som planlagt.

– Jeg mistet alt i krigen. Huset vårt, butikken og møblene våre. Men den verste opplevelsen var tapet av min søster. Hun døde rett foran øynene mine.

– Før krigen var livet i Syria enkelt, og vi var fornøyde og glade. Nå har vi mistet alt som er enkelt. Livene våre har blitt til et helvete. Vi er arbeidsløse og er avhengig av nødhjelp.

– Jeg er heldig som har familien med meg. Familien er alt som betyr noe i livet nå. Jeg håper bare at barn og barnebarn får fullføre utdannelsen sin. Det er den eneste måten de kan få et verdig og komfortabelt liv i fremtiden, sier Dahri

Jasim: – Jeg hater teltet

Jasim (10) var bare en baby da familien flyktet fra Aleppo, etter at krigen brøt ut. De søkte tilflukt i en leir i Idlib i Syria.

– Krigen har slitt oss ut. Den har tvunget oss til å flykte fra hjemmet vårt, og bo i telt i regn, vind og gjørme. Jeg hater teltet. Vi er redde hele tiden. Jeg føler meg ikke trygg lenger, sier han.

– Vi er hjemløse på grunn av krigen. Alt jeg vil er å flytte hjem til Aleppo så vi kan gjenoppbygge huset foreldrene mine har fortalt meg om. For Jasim er ikke flyktningleiren Syria. Det føles ikke som hjemme.

– Det er veldig utfordrende å flykte med en baby i armene. Hele livet blir snudd på hodet på et øyeblikk. Krigen, boforholdene, de stadige omveltningene, varmen, kulden og alle vanskelige forhold har vært vanskelig for Jasim, sier faren, Ibrahim.

– Vi er livredde for at situasjonen skal bli enda verre. Jeg bekymrer meg mye for hvordan familien skal klare seg fremover. Alt jeg ønsker å kunne vende tilbake hjem, sier Ibrahim.

Mohammad: – Barna våre har ikke nok å spise

Mohammads bror forsvant i begynnelsen av krisen i Syria. Han etterlot seg kone og sju barn.

– Svigerinnen min ble fortalt at han ble drept. Vi forsøkte forgjeves å finne ut hvor han hadde blitt begravet. De som har forsvunnet er ikke de samme som har blitt drept. Kanskje han plutselig kommer tilbake og banker på døra… Men vi er sikre på at han er død, sier Mohammad oppgitt.

Etter flere år uten nytt om broren, tok Mohammad til seg brorens barn og svigerinnen for å sørge for at de var trygge.

Men så ble familien tvunget til å flykte. Nå bor de i Aleppo, hvor Mohammad jobber som skredder.

– Vi har mange utfordringer. Alle som er dagarbeidere i Syria har problemer med å få pengene til å strekke til, fra dag til dag. Uansett hvor hardt vi prøver, er det alltid noe som mangler.

– Overalt ellers får barn frokost før de går til skolen, og de får med seg lunsj. Slik er det ikke for syriske barn. Det har vi ikke råd til. Hvis jeg skulle gi barna frokost, ville resten av familien ikke ha noe å spise til lunsj. Derfor må vi alle droppe frokost.

– Hvis et barn ikke får nok å spise, hvordan kan han da utvikle seg og vokse, mentalt og fysisk? Hvordan kan barnet være kreativ da?

Flyktninghjelpen bistår syrere i Jordan, Libanon og Irak, så vel som inne i Syria. Støtt vårt arbeid i dag.