Organisert kriminalitet fordriver, mishandler og dreper

Utviklingen i 2017 gir grunn til bekymring, med rekordavling av opiumsvalmue i det konfliktfylte Afghanistan og stor økning av kokaproduksjonen i Colombia, et land som er midt i en krevende fredsprosess. Den globale økningen av opiumsproduksjonen var på hele 65 prosent fra 2016 til 2017, ifølge en rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

Økningen har vært spesielt alarmerende i Afghanistan. Kokainproduksjonen har heller aldri vært større i Colombia. 

Organisert kriminalitet fordriver mennesker, men rammer også folk som allerede er på flukt. Både narkoproduksjon og -handel, menneskesmugling, menneskehandel og våpensmugling er milliardindustrier som dreper sivile og destabiliserer sårbare stater.

Organisert kriminalitet er et globalt problem, som kun kan løses gjennom internasjonalt samarbeid.

Driver småbønder på flukt i Latin-Amerika 

Organisert kriminalitet er en direkte årsak til flukt i Colombia og Mellom-Amerika. Kampen mellom væpnede grupper om kontroll over gode dyrkingsområder av kokablader har fordrevet småbønder i flere tiår i Colombia. Etter fredsavtalen mellom FARC og regjeringen har andre grupper tatt over store deler av territoriet FARC tidligere kontrollerte for å sikre seg kontroll over smuglerruter og god dyrkingsjord. Narkopenger brukes til å bestikke politi og dommere så de ikke straffeforfølger grove overgrep mot sivilbefolkningen. Dette er en viktig årsak til den store graden av straffefrihet i både Colombia og i Mellom-Amerika.

Kokaproduksjonen en fare for fredsprosessen i Colombia

Fredsavtalen mellom den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen i 2016 var den første i sitt slag der bekjempelse av narkotikatrafikken fikk et eget punkt skrevet inn. Likevel har produksjonen av kokablader steget voldsomt de siste årene. Bare i 2016 økte områdene hvor kokabusken ble dyrket med hele 52 prosent, ifølge UNDOC, og den økte ytterligere med 11 prosent i 2017, ifølge amerikanske myndigheter. Dette utgjør en stor fare for den videre fredsprosessen. USA har truet med å stoppe eller redusere hjelpen til Colombia hvis ikke den colombianske regjeringen klarer å snu utviklingen radikalt. Men å snu utviklingen er komplisert. Kokabøndene trenger veier, kunstgjødsel og prisgarantier for å starte produksjon av andre matvarer.

En av hovedutfordringene i Colombia har vært regjeringens manglende evne, spesielt økonomisk, til å gjennomføre fredsavtalen. Det ble inngått avtale med 75.000 bondefamilier om støtte til å dyrke alternative produkter til kokaproduksjon, men per juni 2018 hadde kun 39.000 familier fått støtte. 

Bare to dager etter at den nyvalgte presidenten Ivan Duque ble innsatt i august uttalte forsvarsminister Guillermo Botero at den nye regjeringen ville trekke seg fra avtalen og heller satse på militære virkemidler for å stanse kokaproduksjonen. Dette er i strid med råd fra FN og lokale eksperter som nå frykter økt vold uten at de grunnleggende årsakene til kokaproduksjonen blir tatt fatt i.

Regjeringen har ikke klart å fylle maktvakuumet som FARC etterlot seg i områdene geriljaen har trukket seg ut av. Samtidig har det tatt svært lang tid å sette inn tiltak for å reintegrere demobiliserte geriljasoldater. Dermed fortsetter væpnede grupper å kjempe om jord til å dyrke koka der staten ikke er tilstede. Rekrutteringen til kriminelle grupper og dissidentene i FARC, som ikke godkjenner fredsavtalen, øker.   

Den colombianske konflikten har en klar klassekarakter, der kampen om jord og sosiale reformer er viktige, men den organiserte kriminaliteten er et hinder for å få til sosial og økonomisk utvikling. Kriminaliteten har forsterket og finansiert volden, og den har vært avgjørende i etableringen av paramilitære grupper og bidratt til det store antallet mennesker på flukt i Colombia. Konflikten har ført til konsentrasjon av jord på stadig færre hender, i tillegg til utbredt korrupsjon. Bekjempelse av narkotrafikken er derfor viktig for å skape virkelig fred, og for at mennesker på flukt kan vende hjem.   

Opiumsdyrking i stadig flere afghanske provinser 

Mens narkotrafikken truer fredsprosessen i Colombia, forsterker den konflikten i Afghanistan. Produksjonen av opiumsvalmue, som brukes til å fremstille heroin, steg med 87 prosent fra 2016 til 2017, ifølge UNODC. Produksjonen har også blitt utvidet til stadig større områder og foregår nå i 24 av landets 34 provinser. En konsekvens vil være at pengestrømmen til opprørsgrupper i landet kommer til å øke, og at billig heroin vil overstrømme de internasjonale markedene. En komité underlagt FNs sikkerhetsråd anslår at Talibans totale inntekter årlig beløper seg til 400 millioner dollar hvorav halvparten kommer fra narkotikatrafikken. 

Organisert kriminalitet finansierer våpenkjøp og gir grunnlag for intensivert vold. Dette vil igjen medføre at stadig færre områder i Afghanistan er under myndighetenes kontroll. Afghanske flyktninger som returnerer til landet er spesielt utsatt for usikkerhet og vold på grunn av organisert kriminalitet.  

Positiv utvikling i Myanmar 

Sammenhengen mellom manglende statlig tilstedeværelse, væpnet konflikt og narkotrafikk ser vi også i Myanmar som i tiår har vært en stor produsent av opium og heroin. Men de siste årene har det vært et betydelig fall i opiumsproduksjonen. I 2017 var det en nedgang på 14 prosent, mens arealet med opiumsdyrking gikk ned med 25 prosent, ifølge UNODC.

Det er imidlertid interessant å observere at produksjonen nesten ikke har gått ned i konfliktområdene i de nordlige delstatene Shan og Kachin på grensen til Kina. I disse områdene har etniske opprørsgrupper og regjeringen vært i væpnet konflikt i mange tiår og volden fortsetter. I andre områder der det er inngått avtaler mellom opprørsgrupper og regjeringen, er utviklingen annerledes. Det er spesielt i områder der man med støtte fra FN har kunnet tilby bøndene alternativer til opiumsdyrking at nedgangen i opiumsproduksjonen har vært betydelig.  

En annen faktor i Sørøst-Asia er at prisen på heroin og opium har falt kraftig de siste årene fordi syntetisk narkotika, som metamfetamin, har overtatt mye av markedet. 

Organisert kriminalitet finansierer terrorgrupper i Afrika 

Væpnede konflikter, klimaendringer, ekstrem fattigdom og fremvekst av terrorgrupper har svekket allerede svake stater i Sahel og ført til store flyktning- og migrasjonsstrømmer, både internt og nordover i retning Middelhavet.  

I Sahel bruker menneskesmuglerne ofte de tradisjonelle smuglerrutene gjennom Niger, Mali, Marokko, Algerie, Mauritania og Libya.

I Vest-Afrika og Sahel-området foregår menneskehandel og menneskesmugling både internt, regionalt og internasjonalt. De fleste av ofrene for menneskehandel er kvinner og barn som utnyttes gjennom tvangsarbeid, prostitusjon, tigging, fjerning av organer og rekruttering som barnesoldater.  

Faren for overgrep er overhengende når de krysser Sahara. Sårbarheten er stor både overfor smuglernettverkene, korrupte politi- og myndighetspersoner i transittlandene og væpnede militser som kontrollerer områdene de må passere. Motorstopp, lite vann, kvinner som gjør motstand mot overgrep og folk som betaler lite risikerer å bli forlatt i ørkenen.

Til forskjell fra Middelhavet skjer dette uten kameralinser til stede.  

Menneskehandlerne utøver kontroll gjennom vold og trusler mot ofrene eller deres familier, utpressing eller ved å sette folk i gjeld i forbindelse med transport. Ofrene er redde. De tør verken be om hjelp eller rømme. Ofte snakker de heller ikke språket i vertslandet. Dette påvirker selvfølgelig ofrenes vilje til å samarbeide med de som ønsker å forsvare deres rettigheter.   

Terrorgrupper i Sahel og Vest-Afrika, som Boko Haram og al-Qaida Magreb, er involvert i smugling av narkotika og skattelegging av andre smuglervarer, ifølge FN. Sahel er et eksempel på hvordan organisert kriminalitet utnytter en svært ustabil sikkerhetssituasjon i en region der myndighetenes legitimitet er liten og kapasiteten i justis- og sikkerhetssektoren er lav. Utgangspunktet er ulikt; de kriminelle har maksimal profitt som eneste mål, mens de militante islamistene har et ideologisk eller religiøst motiv. Likevel har grupperingene gjensidig nytte av hverandre. Terror skaper konflikter, fordriver mennesker og svekker statsinstitusjonene, noe de kriminelle vet å utnytte. Samtidig skaffer den kriminelle aktiviteten terroristene penger.  

Menneskesmugling og menneskehandel av enslige mindreårige og kvinner

I store deler av verden ser vi hvordan organisasjoner opererer med flere ulike kriminelle aktiviteter. Ifølge Europol er to av tre narkogrupper i Europa involvert i annen kriminell aktivitet og tallet er stigende. Menneskesmugling og menneskehandel øker.

Økningen av mennesker på flukt de siste årene har medført at stadig flere enslige mindreårige flyktninger er tvunget inn i slaveri og prostitusjon. Ifølge UNICEF ble det registrert 300.000 enslige mindreårige i 80 land i 2015-16. Dette er en femdobling i forhold til tilsvarende tall i 2010-11. 

Stengte grenser, overfylte leirer og hardhendte tiltak fra myndigheters side har økt faren for utnyttelse av barn på flukt. På tross av dette tar mange en stor risiko i desperasjon for å komme seg videre. Resultatet er at de ofte havner i klørne på smuglere og menneskehandlere. Når menneskesmuglerne avkrever mer penger enn avtalt, utsettes mange for mishandling og seksuelle overgrep. Barn setter seg i gjeld som nedbetales gjennom at de lar seg rekruttere til sex-industrien eller bidrar til å rekruttere andre barn.

Tusenvis av enslige mindreårige er savnet etter ankomst til Europa, og Europol frykter mange er ofre for menneskehandel og seksuell utnytting. Det er funnet tette forbindelser mellom de som smugler mennesker inn til Europa og de som utnytter dem til slaveri og prostitusjon etter ankomst.  

I følge The Inter-Agency Coordination Group against Trafficking in Persons (ICAT) er 71 prosent av ofrene for menneskehandel i verden jenter eller kvinner. 54 prosent av all menneskehandel handler om seksuell utnyttelse og tre av fire ofre blant barn er jenter. Andelen som rekrutteres til tvangsarbeid er imidlertid økende og av disse er 63 prosent menn.  

Politiske løsninger må på bordet

Å forebygge konflikt og flyktningstrømmer, samt bekjempe organisert kriminalitet og å hindre terrorgrupper i å slå røtter henger sammen. Å skape sikkerhet er umulig uten utvikling. Det er behov for mer kunnskap og analyse, både for å effektivisere den humanitære assistansen og ikke minst for å vurdere hvilke utviklingspolitiske virkemidler som bør tas i bruk. 

Landene i Sahel-regionen har store ungdomskull med få fremtidshåp. Utfordringene klimaendringene skaper, forsterker problemene. Verdens fattigste område trenger utvikling, men dette klarer de ikke alene. Bistanden må ha en langsiktig effekt og ikke bare fremstå som en panikkartet europeisk reaksjon på migrasjonsstrømmene.  

I Myanmar og Afghanistan må vi få til politiske løsninger. Organisert kriminalitet lever av konflikter og manglende statlig tilstedeværelse. I Colombia må konfliktens ofre få større plass og situasjonen på landsbygda må prioriteres, ikke bare på papiret, men i praktisk politikk.  

Når det gjelder narkotikatrafikken må det rettes mer fokus på konsumentlandene og ikke bare produsentlandene. Argumentet om tilbud og etterspørsel brukes ofte. I så fall må vi også spørre hva det er med samfunnene i USA og Europa som gjør at millioner av mennesker bruker narkotika.  

Uansett er det kun politisk og humanitært arbeid som kan redde liv, bekjempe organisert kriminalitet og skape reell utvikling. Målet må være å finne varige løsninger for mennesker på flukt, forebygge konflikt, fremme godt styresett. Vi må også bidra til å skape motstandsdyktige og inkluderende samfunn og fremme en rettferdig fordeling.

Les mer på flyktninghjelpen.no: