9 ting du bør vite om:

Nødhjelp i krigs- og konfliktrammede områder er krevende og i enkelte tilfeller umulig. I de hardest rammede områdene klarer selv ressurssterke organisasjoner med erfarne medarbeidere kun å nå frem med hjelp til et mindretall av dem som har behov for hjelp.

Væpnede grupper, kontrollposter, flyangrep og andre farer påvirker i stor grad humanitære operasjoner i flere land.

Jemen er et av de landene hvor hjelpearbeidere sliter mest med å få frem hjelpen.

– Når du kjører bil i Jemens konfliktrammede områder, utgjør selv himmelen over deg og veien du kjører på en mulig trussel. Å feste sikkerhetsbeltet kan føles som et lite tiltak sammenlignet med mange andre sikkerhetstiltak som må gjøres, sier Mohamed Abdi, som leder Flyktninghjelpens arbeid i landet.

På enkelte strekninger sørger vi for at bilene våre er merket med Flyktninghjelpens oransje logo på taket, slik at vi skal være godt synlige fra luften og redusere risikoen for å bli truffet i et flyangrep. Men i områder med stor risiko for å bli kidnappet, sørger vi for at bilene ikke er merket.

– Sjåførene må alltid holde seg til hovedveiene eller følge i hjulsporene til andre biler, når vi må ta oss frem i ulendt terreng. Grunnen er ganske enkel: daglig blir biler og mennesker sprengt i fillebiter av landminer og udetonerte bomber, forteller Abdi.

De fire ledende prinsippene for humanitært arbeid, medmenneskelighet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet, er grunnlaget for Flyktninghjelpens arbeid og andre hjelpeorganisasjoner verden over.

I tillegg skal internasjonal humanitær rett sikre at krigførende parter gir humanitær tilgang under væpnet konflikt.

Disse prinsippene trues i økende grad. Stater og ikke-statlige væpnede grupper vanskeliggjør hjelpeorganisasjonenes arbeid og hindrer humanitær tilgang .

– Vi ser at statlige og ikke-statlige aktører kan ha en enorm innvirkning på vår evne til å nå mennesker i nød, sier Kilani.

– De kan hindre eller bevisst blokkere tilgang mange steder, gjennom reiserestriksjoner eller omfattende dokumentasjonskrav. Å forsinke eller blokkere administrative prosesser betyr at vi sliter med å få livsviktig hjelp raskt frem.

Problemer er ikke alltid begrenset til landene hvor vi jobber. En rapport fra Flyktninghjelpen viser at den internasjonale kampen mot terror begrenser hjelpeorganisasjoners uavhengighet.

– Tiltak mot terrorisme og sanksjoner kan begrense humanitære organisasjoners mulighet til å ha dialog med ikke-statlige væpnede grupper for å forhandle tilgang og kunne gi nødhjelp, sier Kilani.

I januar 2020 kunngjorde den avtroppende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo at han ville stemple Houthi-bevegelsen (offisielt kalt Ansar Allah), en av de stridende partiene i Jemen, som en terrororganisasjon. Men i februar kunngjorde den nye Biden-administrasjonen at den vil trekke tilbake Trump-administrasjonenes tidligere avgjørelse, noe som ble bifalt av hjelpeorganisasjonene i Jemen.

– Vi ønsker Biden-administrasjonens beslutning velkommen. Hadde stemplingen av Ansar Allah som en terrororganisasjon blitt stående, ville det ført til enorme humanitære konsekvenser, og ville hindret oss i å få mat, drivstoff, medisiner og nødhjelp inn i landet. Dette gir trøst og håp til et hardt prøvet folk, og er et klart budskap fra USA om at landet setter interessene til befolkningen i Jemen i første rekke, sier Mohamad Abdi, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Jemen.

Finn ut mer: Risikovarsel og humanitær innvirkning i Yemen (rapport fra ACAPS).

Et økende antall angrep mot hjelpearbeidere gjør det vanskeligere å levere hjelp til de som trenger det mest.

Å gi humanitær hjelp i krigs- og konfliktsoner har alltid vært et farlig og vanskelig arbeid. I løpet av det siste tiåret har antallet drepte hjelpearbeidere tredoblet seg, til over 100 dødsfall per år, ifølge Aid Worker Security Database.

Hjelpearbeidere er heller ikke lenger tilfeldige ofre, men blir i økende grad sett på som mål av stridende parter.

TOPP 5
Syria var for første gang landet med det høyeste antallet angrep på hjelpearbeidere, etterfulgt av Sør-Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, Afghanistan og Den sentralafrikanske republikk. (Tall fra 2019)

Operasjoner i høyrisiko-områder krever noen vanskelige beslutninger. Hjelpeorganisasjonene må ta hensyn til de humanitære behovene og sikkerheten til dem som trenger hjelp. Samtidig må de ivareta sikkerheten til eget personell, ressurser og omdømme.

– Det har vært en tendens til å konsentrere seg om de lettest tilgjengelige områdene, forklarer Kilani.

– I akutte kriser, når behovet for hjelp er størst, har internasjonale hjelpearbeidere ofte blitt evakuert eller gått i «dvale».

Hjelpeprogrammene er også blitt kraftig nedskalert, satt på vent eller avsluttet, og staben er blitt redusert til noen få nøkkelstillinger eller helt suspendert.

De siste ti årene har Flyktninghjelpen arbeidet hardt og systematisk for å unngå dette. Halvparten av de områdene vi operer i dag anses som "vanskelig tilgjengelige".

De siste årene har det også vært en tendens til at hjelpeorganisasjonene så å si jobber fra «bunkere». Trusler og angrep på hjelpearbeidere møtes med å kjøre rundt i bombesikre biler og lage bombesikre kontor omgitt av gjerder og væpnede vakter.

– Dette er en trend Flyktninghjelpen og andre hjelpeorganisasjoner jobber hardt for å endre, sier Kilani.

Hun trekker frem et eksempel fra Nigeria: – Å utvikle forhandlingsstrategier og bygge relasjoner med ulike aktører har gjort det mulig for oss å overvinne noen av begrensningene som mange organisasjoner står overfor.