Kontantstøtte gir håp til nødstilte innbyggere i Gaza
Fire madrasser ligger på et hullete sandgulv i det lille skuret. Det er bare ett rom, og vegger og tak er laget av bølgeblikk.
Skuret har verken innlagt vann eller gass til matlaging. Når mørket faller på er stearinlys eller lommelykter – når det er mulig å få tak i batterier – eneste lyskilde.
Siden 2018 har Majdolene (28), hennes mann Ahmad (40) og deres eldste barn, Joumana på fire år, kalt dette stedet hjemme. De bor i slumområdet Nahr Al-Bared, i byen Khan Yunis i den sørlige delen av Gazastripen.
Familien har nylig vokst, etter at de ønsket døtrene Jouri (2) og Mira (1) velkommen. Ahmad har også en 14 år gammel sønn fra et tidligere ekteskap, som bor med moren sin.
Slumområdet Nahr Al-Bared ligger på myndighetseid land. Sør for bosetningene ligger det en stor uoffisiell søppelfylling, i øst en kirkegård. Det finnes ingen offisielle tall, men ifølge lokale nyhetsmeldinger anslår innbyggerne selv at det bor omtrent 45 familier – rundt 500 personer fra hele Gazastripen – i det lutfattige, marginaliserte nabolaget.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Palestina. Støtt vårt arbeid i dag.
Myndighetene i Khan mener beboerne er landokkupanter, og tilbyr derfor svært begrensede tjenester. Majdolene sier at familien havnet i økonomiske vansker og ikke kunne betale husleien sin. Derfor ble de tvunget til å bosette seg i slumområdet.
Innbyggerne i Nahr Al-Bared forteller om en intens stank hele dagen, og røyk fra brennende søppel om kvelden. Søppelfyllingen i nærheten trekker til seg løshunder, katter, rotter og mus, slanger, skorpioner og insekter.
– Vi bor rett ved en søppelfylling med rotter og skorpioner. Det er ikke trygt for barna mine her. Jeg er redd for at løshunder skal jage dem hvis jeg slipper dem ut, sier Majdolene.
Denne type boforhold byr på alvorlige sikkerhetsutfordringer. Verdens Helseorganisasjon har advart om at “ukorrekt behandlet eller lagret avfall kan føre til alvorlige helseproblemer for befolkningen i nærheten av avfallsdeponiene”.
– Livet er veldig vanskelig. Jeg har små barn, mannen min er syk og bare Gud vet hvordan vi klarer oss. Jeg lengter etter et verdig liv, som enhver annen kvinne, men for øyeblikket hviler alt ansvar på meg og jeg er mentalt sliten av alt, sier Majdolene.
Hun forteller også at mannen hennes er arbeidsledig. – Jeg er tvunget til å tigge om hjelp. Gud vet hvordan jeg klarer å skaffe bleier og suppe til å spise, eller andre grunnleggende ting. Det er mange andre ting vi trenger som jeg ikke kan få tak i, sier Majdolene.
Grunnleggende årsaker
Israels beleiring av Gaza, som nå er inne i sitt 14. år, stadige trefninger med væpnede palestinske grupperinger og intern splittelse på palestinsk side, har ført befolkningen utfor stupet. Israels harde sanksjonering av tilgang, bevegelser og handel, har hindret privat sektor i Gaza fra å ta sin naturlige rolle som skaper av arbeidsplasser og økonomisk vekst.
En foreslått israelsk plan om formell annektering av deler av Vestbredden, førte til at de palestinske selvstyremyndighetene fra mai 2020 satte samarbeidet med israelske myndigheter på vent i et halvt år.. Dermed nektet de å ta imot skatteinntekter, samlet inn på deres vegne, noe som utgjør to tredjedeler av offentlige inntekter.
Dermed fikk selvstyremyndighetene vansker med å lønne de offentlig ansatte, noe som utgjør nesten 40 prosent av arbeidsstyrken i Gaza. Som følge av de økonomiske problemene fikk ikke 80.000 palestinske familier som er registrert i sosialdepartementets nasjonale kontantoverføringsprogram sin siste kvartals-utbetaling i 2020.
Et slumområde i byen Khan Yunis, i den sørlige delen av Gazastripen. Foto: Yousef Hammash/Flyktninghjelpen
Pandemien forverret Gazas allerede svake økonomi og folks allerede begrensede kjøpekraft og motstandsdyktighet ble ytterligere svekket. Ifølge verdensbanken krympet Gazas økonomi med 11,5 prosent i 2020. Inntekten til 38 prosent av Gazas familier sank med 50 prosent eller mer, ifølge det palestinske sentralbyrået for statistikk.
Arbeidsledighetsraten i Gaza i første kvartal av 2020 var ifølge verdensbanken 43 prosent. Det var ventet at fattigdomsraten vil øke fra 53 til 64 prosent innen utgangen av 2020. Flere og flere palestinere i Gaza fikk gjeldsproblemer, og et stadig økende antall familier havner også i juridiske problemer på grunn av mislighold av lån. Ifølge OCHAs (FNs kontor for koordinering av humanitær innsats) oversikt over humanitære behov for 2021, trenger anslagsvis 1,6 millioner mennesker en eller annen form for nødhjelp.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Skyhøy gjeld
I august og september 2020, kartla Gaza Protection Consortium (GPC) 2241 flyktningfamilier, totalt mer enn 14.300 mennesker, over hele Gaza. GPC er et samarbeidsprosjekt mellom Flyktninghjelpen og Mercy Corps, med støtte fra EUs humanitære fond.
Alle familiene som ble valgt ut til å delta i kartleggingen lever i “dyp fattigdom” – det vil si på en inntekt under 1974 shekler, eller 5000 kroner i måneden – definert avdet palestinske sentralbyrået for statistikk , basert på forbruksmønster i 2017.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Nær tre av fire familier rapporterte at de ikke hatt arbeid i en trettidagers periode før de deltok i kartleggingen. Bare 22 prosent rapporterte at de hadde hatt midlertidig arbeid, og kun 4 prosent hadde fast jobb.
Gjennomsnittlig månedlig inntekt rapportert av familiene var på 382 shekler (omtrent 980 kroner), mens gjennomsnittlig forbruk lå på 726 shekler (rundt 1860 kroner). De kartlagte husholdningene hadde i gjennomsnitt 10.173 shekler (omtrent 26.000 kroner) i gjeld – noe som utgjør mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittlig årlig inntekt.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Majoriteten av familiene fortalte at de måtte ty til uformelle lånekilder, som lokale butikker, familiemedlemmer, venner i nabolaget eller arbeidsgivere. Antatt at familiene ikke pådrar seg ny gjeld, vil det ta dem seks år å tilbakebetale gjelden, uten noen form for assistanse.
Et slumområde i byen Khan Yunis, i den sørlige delen av Gazastripen. Foto: Yousef Hammash/Flyktninghjelpen
Et slumområde i byen Khan Yunis, i den sørlige delen av Gazastripen. Foto: Yousef Hammash/Flyktninghjelpen
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Data fra en undersøkelse av 2241 Gaza-familier, utført av GPC i august og september 2020.
Majdolene forteller at med alt de har, følger en gjeld. En venn lånte dem penger til å reparere baderomsgulvet og kjøpe bølgeblikk til taket. Hun skylder kjøpmannen 1200 shekler (drøyt 3000 kroner). Hun sliter ofte også med å betale for vannet familien er helt avhengig av.
En kontant livlinje
Den høye gjelden, kombinert med familienes manglende evne til å betale tilbake, skaper mye stress og motgang. En fjerdedel av de kartlagte familiene rapporterte at de stod i fare for å bli fengslet, og 23 prosent følte seg direkte utrygge som følge av gjelden. Antageligvis på grunn av frykt for en mulig konfrontasjon med långiver.
En tidligere okkupant, som uformelt hadde tatt eierskap til området hvor Majdolene og familien bor, har truet med å få Ahmed fengslet for ikke å ha betalt leie. Majdolene og Ahmad betalte ham 500 jordanske dinarer (omtrent 6000 kroner) for å kjøpe tomten, men han har forsøkt å presse dem for mer penger.
Med start i oktober 2020, valgte GPC ut Majdolene og 1498 andre familier over hele Gazastripen, til å motta fem månedlige bidrag på 1196 shekler (omtrent 3000 kroner). Familiene ble valgt ut på bakgrunn av sårbarhet, og utgjorde totalt 9600 personer.
– Jeg levde blant de døde. Jeg løp hit og dit for å finne måter å overleve på. Bidragene jeg mottok bød på en svært etterlengtet pause fra grepet til nådeløse folk. Nå har jeg frihet til å kjøpe det vi trenger, og til å betale ned litt gjeld, sier Majdolene.
Friheten til å velge
Kontantbidragene er uten betingelser. Dermed får de utvalgte familiene både verdigheten og friheten til å velge hvordan de vil bruke pengene.
Majdolene bruker pengene på familien og deres grunnleggende behov, men Taraji (52) bruker dem til å utvide sin lille matbutikk. Siden hun skilte seg fra sin voldelige mann for ti år siden, har hun oppdratt fem døtre og to små barnebarn. Alle bor fortsatt hjemme, i nabolaget Khuza’a i Khan Yunis. Der har også Tarajis eldste datter, Shatha (31) flyttet inn, sammen med sine to barn, etter en skilsmisse for fire år siden.
– Da vi mottok støtten merket vi virkelig en forskjell. Vi fikk mulighet til å gjøre noen små forbedringer i bedriften. Nå kan vi fylle to gassflasker i stedet for bare én, og lage mer mat. Det har endret vår situasjon fra så vidt akseptabel til relativt god, sier Taraji.
Taraji håper investeringene hun har gjort vil kunne brødfø familien. Hun sper fortsatt på inntekten med broderingsarbeid, mens datteren Shatha, som har universitetsutdannelse i engelsk, gir privattimer.
En kilde til stolthet for Taraji har vært at hun har kunnet gi alle døtrene universitetsutdannelse. Hennes yngste har fortsett ett år igjen. Taraji drømmer om et større hus hvor hun kan drive en barnehage, og hvor døtrene hennes kan jobbe med å gi privattimer.
– Når en kvinne er fast bestemt på å gjøre det bedre for seg selv, kan ingenting stoppe henne. Jeg vil ikke at mine døtre skal måtte gå igjennom det jeg har gjennomgått, og leve med mine erfaringer, sier Taraji.
Investerer i hjemmet
For 36 år gamle Kamel betød de fem månedlige kontantbidragene at han kunne gjøre ferdig familiens hus i landsbyen Um Al-Nasr, nord i Gaza.
Der bor han med sin kone, deres fire barn, sin søster og hennes tre barn, i et hus med to soverom, en stue, kjøkken og bad. Tomten kjøpte han i 2018 for 6000 jordanske dinarer (omtrent 70.000 kroner).
– Vi får tak i mat. Vi klarer oss med det vi har – en tomat, litt tunfisk, vi får det til å fungere. Det å skaffe seg et hus derimot, er vanskelig å få til, sier han.
– Etter at jeg mottok støtten kunne vi gjøre ferdig byggearbeidet. Vi fikk kledd veggene, lagt gulvfliser, fikset vinduene og taket. Ting begynte å se bedre ut for oss, sier Kamel.
Byggekostnadene ble høyere enn det totale støttebeløpet, og tvang Kamel til å låne mer penger.
– Da arbeidet i bidragsperioden var ferdig, måtte jeg låne penger fra folk til å installere elektrisitet og vann. Gjelden min økte til 8400 shekler (omtrent 21.000 kroner), sier Kamel.
Lovende resultater
Undersøkelser GPCs eksperter har gjort i etterkant av kontantutdelingen, viser at 48 prosent av familiene tok på seg ny gjeld. Pengene de mottok gav inntrykk av at det var mindre risikabelt, i tillegg til at det oppfordret både låntakere- og givere.
Samtidig viste også dataene at gjennomsnittlig gjeld for de 1499 husholdningen som mottok støtte fra GPC hadde blitt halvert i løpet av første kvartal 2021, fra 10173 shekler (omtrent 26. 000 kroner) til 4950 shekler (rundt 13.000 kroner). Tilbakebetalingstiden hadde sunket fra seks år til 15 måneder, da familiene virkelig ønsket å redusere gjeldsstresset.
Så mange som 89 prosent av familiene rapporterte at inntektene deres var lik eller høyere enn forbruket, innen de mottok den tredje utbetalingen. 98 prosent var i stand til å dekke alle sine behov.
Helse og velvære
Firebarnsfaren Basil (40) mistet jobben som bygningsarbeider i Rafah, sør på Gaza, da covid-19 pandemien traff området. Han måtte ty til å låne penger fra morens sosialstønad for å tilbakebetale gjeld da långiverne truet med å få ham fengslet.
– Jeg var deprimert. Folk sa til meg at jeg ikke så frisk ut, og jeg gikk ned i vekt på grunn av det ekstreme stresset. Denne støtten reddet oss, sier Basil.
Før de mottok bidragene fra GPC pleide familien til Basil å droppe frokost for å spare penger. – Vi spiste for det meste linser, sier han.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Palestina. Støtt vårt arbeid i dag.
Tall fra GPC viste at 54 prosent av de kartlagte familiene var på grensen til underernæring, eller faktisk var underernærte.
Dataene måler og rangerer måltidsfrekvens og hvilke typer mat som blir spist i løpet av en uke. Familiene måtte nøye seg med usunn og billigere mat, de måtte spørre slektninger eller naboer om å få mat og de måtte redusere både porsjonsstørrelser og antall daglige måltider.
Etter den tredje kontantoverføringen viste dataene derimot at 76 prosent hadde fått en akseptabel ernæringsverdi, og i mindre grad var avhengige av negative mestringsteknikker.
Hvorfor kontanter?
Undersøkelser fra en rekke land viser at kontantbasert støtte gir den mest effektive hjelpen til sårbare mennesker. Studien fra GPC fortalte at 83 prosent av familiene foretrakk kontantbidrag fremfor annen type støtte. Kontanter gir folk verdighet og både frihet og makten til å selv bestemme hvordan de vil bruke pengene.
Det kan også bidra positivt inn i den lokale økonomien ved å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester. I 2016 ble det gjort en gjennomgang av en rekke studier av kontantbasert humanitærhjelp. Resultatet viste at “betingelsesløse kontantoverføringsprogrammer frembrakte over to dollar indirekte markedsfordeler, for hver dollar gitt.”
Data hentet fra et studie utført i 2018, bestilt av UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.
En 2018-studie bestilt av UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, viste også en tydelig multipliserende effekt. Hver dollar brukt av mottakere av kontantstøtte bidro med 2,44 dollar til Gazas brutto nasjonalprodukt.
Data hentet fra et studie utført i 2018, bestilt av UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.
Data hentet fra et studie utført i 2018, bestilt av UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.
Behov for langsiktige løsninger
Den ødeleggende – og unngåelige – humanitære krisen i Gaza, sammensatt av covid-19 pandemien og tiltakene som ble iverksatt for å bekjempe denne, har avslørt hull i det sosiale sikkerhetsnettet. Økonomisk støtte fra donorland reduseres, og tusenvis av familier står på venteliste for å få hjelp fra palestinske myndigheter. Opprettholdelse av GPCs kontantbaserte hjelpeprogram er avhengig av at giverlandene er villige til å øke sine bidrag.
Selv om kontantstøtte er en nødvendig form for midlertidig hjelp, er det ingen god langsiktig løsning. Fattigdomsbekjempelse og en reduksjon av bistandsavhengighet krever betydelige endringer av både praksisen og politikken som former Gazas situasjon.
Disse endringene inkluderer en slutt på Israels beleiring, i samsvar med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860, en langsiktig våpenhvile mellom væpnede palestinske grupperinger og Israel, og en løsning på den interne rivaliseringen mellom Fatah og Hamas, blant annet.
Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i over 30 land verden over, inkludert Palestina. Støtt vårt arbeid i dag.
Built with Shorthand